Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2003
NY DOKTORGRAD Hvilke helsetjenester bør prioriteres i et lavinntektsland som Uganda?"Opportunities for public accountability for priority setting in health care: the case of Uganda" Prioritering i helsetjenesten er en av de viktigste og vanskeligste helsepolitiske utfordringer i et lavinntektsland som Uganda hvor hver innbygger i gjennomsnitt kun mottar helsetjenester for 7-8 dollar per år. Selv etter kraftig prisreduksjon og subsidiering koster for eksempel antiretroviral behandling for HIV/AIDS om lag 350 dollar per år. Hva bør myndigheter, hjelpeorganisasjoner eller internasjonale organisasjoner prioritere av forebyggende og behandlende tiltak? Forskningsprosjektet er basert på gruppeintervjuer om prioritering under ekstrem ressursknapphet. Kapiriri intervjuet åtte grupper som inkluderte beslutningstagere på departementsnivå, distriksplanleggere, leger, sykepleiere, ledere av landsbyråd og pasienter med HIV/AIDS. "State-of-the-art" kunnskap om sykdomsbyrde, klinisk effekt og kostnads-effektivitet for ni aktuelle intervensjoner ble presentert for gruppene og de ble bedt om diskutere og foreslå rangeringinger basert på denne kunnskapen. Resultatene viser følgende rangering basert på gjennomsnittet i gruppene: 1. Impregnerte myggnett for forebygging av malaria 2. Behandling av diaré hos barn 3. Behandling av nedre luftveisinfeksjoner hos barn 4. Anti-retroviral terapi for HIV/AIDS 5. Nevirapine (forebygging av transmisjon av HIV fra mor til barn) 6. Forebyggende behandling for høyt blodtrykk 7. Behandling for tuberkulose 8. Lovgiving mot tobakksreklame 9. Behandling for depresjon Resultatet viser for det første at det er flere tiltak som gis høyere prioritet enn tiltak mot HIV/AIDS, og for det andre at de intervjuede mener at behandling er viktigere enn forebygging ved HIV/AIDS. Dette står i kontrast til både gjeldende prioriteringer i Uganda og foreslåtte prioriteringer på basis av rene kostnad-effekt analyser som WHO anbefaler. Det er stor politisk uenighet om slike prioriteringer, og mange av Kapiriris andre studier dreier seg om hvordan skape større samsvar mellom befolkningens egne prioriteringer og de som vedtas av sentrale myndigheter og hjelpeorganisasjoner. Større åpenhet om prioritering er ett virkemiddel, utdanning og styrking av det sivile samfunn er et annet. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte. |