NY DOKTORGRAD
Individuelle prediktorer for overgang fra langtidssykmelding til uførepensjon.
 |
"From long-term sickness absence to disability pension - studies on predictors of disability pension in Norway".
Siden 1970 har antallet uførepensjonister i Norge blitt nær tredoblet. Ved utgangen av 2002 mottok 11,9% av kvinner og 8,5% av menn i arbeidsfør alder uførepensjon, og Norge er et av de land i verden som bruker størst del av brutto nasjonalprodukt til dette formål. Tiltak for å redusere overgang fra langtidssykemelding til permanent uførestatus har hatt høy prioritet i mange år, men man har manglet et forskningsbasert grunnlag for slike intervensjoner, både i Norge og internasjonalt. Formålet med avhandlingen var å skaffe mer kunnskap om forhold som øker risiko for permanent uførhet blant langtidssykmeldte.
I en 3-års oppfølgingsstudie av 14 862 personer som var langtidssykmeldt i 1990-1991 (KIRUT databasen) ble det funnet en rekke slike sosiodemografiske og medisinske prediktorer for overgang til uførepensjon: Alder, sykefraværets lengde (særlig varighet utover 7 måneder) og deltidsarbeid. Høyere utdanning og omsorg for barn under 7 år reduserte risiko for uførhet, mens inntekt ikke hadde sikker effekt. Kvinner og menn hadde like stor risiko for overgang til uførepensjon, når de var blitt langtidssykmeldt. Psykiske lidelser samt hjerte-, lunge- og nevrologiske sykdommer hadde klart dårligere prognose enn muskelskjelett lidelsene, som utgjorde over 50% av langtidsfraværene.
En 5-års oppfølgingsundersøkelse av knapt 4 000 personer fra Hordaland som var langtidssykmeldt i 1994, bekreftet en rekke av disse prediktorene. Menn som var langtidssykmeldt grunnet en psykisk lidelse hadde klart øket risiko for uførhet. Det var ingen forskjell i uførefrekvens mellom Bergen og landkommunene. Blant de som var sykmeldt for muskelskjelett lidelser, fremkom interessante kjønnsforskjeller: Blant menn hadde bare slitasjegikt og leddgikt signifikant øket uførerisiko sammenliknet med ryggplager, men blant kvinner gjaldt dette også nakkeplager og generelle muskelsmerter. Brudd og andre skader hadde best prognose for begge kjønn.
Personalia:
Sturla Gjesdal er født i Bergen i 1952 og tok medisinsk embetseksamen ved UiB i 1982. Han er spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin og har variert praksis fra helsetjenesten i Hordaland. I 1996 ble han knyttet til Seksjon for sosialmedisin som universitetslektor kombinert med stilling som rådgivende lege for Trygdeetaten i Hordaland. Siden høsten 1999 har han vært ansatt som forsker i Program for helseøkonomi i Bergen (HEB) - et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for økonomi og Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Samfunns- og næringslivsforskning AS. Han er også fastlege for 400 personer ved Eidsvåg Legekontor, og har diverse samfunnsmedisinske verv og arbeidsoppgaver.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
06.11.2003, kl. 14:15. Oppgitt emne: Sykefraværets utvikling i Norge gjennom de siste 30 år - kan en analyse av ulike fraværslengder gi bedre innsikt i underliggende faktorer?
Sted: Store Auditorium, Haukeland Universitetssykehus
Tidspunkt og sted for disputasen:
07.11.2003, kl. 10:15, Store Auditorium, Haukeland Universitetssykehus
Kontaktpersoner:
Sturla Gjesdal tlf 55586150, epost: sturla.gjesdal@isf.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.