NY DOKTORGRAD
Myter og endring i akademia
 |
”Mytedannelser i endringsprosesser i akademiske institusjoner.”
Avhandlingen omhandler endringer i det norske universitetssystemet med særlig vekt på sammenslåing av institutter og innføring av virksomhetsplanlegging ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo, på slutten av 1980- tallet. Disse endringsprosessene oppfattes som ledd i store transformasjonsprosesser hva angår universitetspolitikk og universitetets samfunnsmessige rolle. Instituttsammenslåingene representerer en overgang fra den disiplinbaserte organiseringen av fakultetene med stor grad av frihet for fag og enkeltpersoner, til mer omfattende statlig styring og kontroll av forskning og undervisning ved universitetene. Et grunnleggende aspekt i tilnærmingen er likevel at disse endringene ikke utelukkende kan forstås som prosesser styrt ovenfra, men at aktørene på ulike nivå i systemet bidrar til å forme resultatet og at slike reformpolitikker gjerne aktualiseres på grunn av bredere sosiale endringsprosesser som berører universitetssystemet.
Det argumenteres for at HF- fakultetet i Oslo har endret sin posisjon fra å ha vært et nasjonalt sentrum for humanistisk forskning og dannelse tiltenkt en betydelig rolle i nasjonsbyggingsprosjektet, til å bli et av flere regionale (masse)universitet. Innenfor et slikt desentralisert universitets- og høyskolesystem blir det vanskelig å forsvare en spesielt omfattende og komplisert instituttstruktur. De humanistiske fagenes markedsbetingelser, som minsket betydning på utdanningssiden og nedgang i studentantallet, en nasjonal utdannings- og forskningspolitikk som la vekt på yrkesretting av høyere utdanning og mer anvendt forskning, så vel som å skape et effektivt og internasjonalt konkurransedyktig nasjonalt system for høyere utdanning, tillegges også betydning her.
Aspekter ved fagpersonalets identitet trekkes inn som forklaringer på hvorfor reformpolitikken aktualiserte interne strider og kunne vinne fotfeste, bl.a. i spørsmål om forskningsstil, forskningstema, endring av utdanningstilbud, administrasjonens myndighetsområder og den nye instituttstyrerrollen. For fag med høy akademisk status ble bl.a myter om deres særegne tradisjoner, identitet, kompetanse og behov utslagsgivende for at de fikk gjennomslag for sine interesser om å være organisert i egne institutt.
Personalia:
Agnete Vabø (37) er født i Stavanger og ble cand. polit. i sosiologi ved Universitetet i Bergen i 1993. Hun var frem til 1999 tilknyttet Norsk senter for forskning i ledelse- organisasjon og styring (LOS- senteret) ved Universitetet i Bergen. Hun er nå forsker ved Norsk institutt for studier av forskning- og utdanning (NIFU) i Oslo.
Tidspunkt og sted for disputasen:
25.10.2002, kl. 12.45, Auditoriet på Sjøfartsmuseet, Haakon Sheteligs plass 15, 5007 Bergen.
Kontaktpersoner:
Agnete Vabø, tlf: 22 595142/5100 (jobb) 22 693510 (priv.), epost: Agnete.Vabo@nifu.no
Informasjonsavdelingen v/ mediekontakt Morten Steffensen, tlf. 55 58 90 35 (a), e-post: morten.steffensen@info.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.