NY DOKTORGRAD
En sammenliknende studie av tyrkiske og norske familier
 |
"Global Issues / Local Troubles: A Comparative Study of Turkish and Norwegian Urban Dual-Earner Couples"
Studien gransker dynamikken i familie- og kjønnspraksis i to forskjellige sosiale kontekster, nemlig storbyliv i Norge og Tyrkia, gjennom sammenliknende analyser av offisielle dokumenter samt intervjuer med 16 tyrkiske og 11 norske par. For å få et meningsfullt komparativt perspektiv, fokuseres en spesifikk gruppe som har ganske lik levemåte og verdier på tross av ulike sosiale praksiser i de to landene. Dette dreier seg om par med barn (enten gifte eller samboende), i aldersgruppene 30-45 eller 45-65 år, der begge har universitetsutdanning og er i fulltids arbeid. Likhetene mellom de tyrkiske og norske parene danner et grunnlag for å analysere 'globale tema' som resultat av modernisering. Forskjellene danner grunnlag for å reflektere om 'lokale problemer' som er spesifikke for de to land.
I Tyrkia kan familiepolitikken karakteriseres som 'familistisk' siden omsorg for barn og eldre er sett som familiens (dvs. kvinnens) ansvar som må gjennomføres innenfor den 'private' sfæren. Norsk familiepolitikk kan betegnes som 'individualistisk' siden den hovedsakelig er basert på ideen om at både mødre og fedre skal delta i arbeidsmarkedet og tilbyr bedre støtte til dobbeltkarriere familiene. Norske informanter fastslår at de setter stor pris på lengre permisjonsperioder og subsidierte barnehager, og de har store forventninger til staten. Tyrkiske par forventer derimot lite fra staten, særlig i forhold til det de definerer som private problemer hjemme. De har støtte til barneomsorg og husarbeid i form av betalt hushjelp.
Et viktig problem som yngre norske par opplever, er å takle høye og motstridende forventninger knyttet til å være vellykket i mange sfærer (familie, jobb, fritid) samtidig. For tyrkiske par er hovedproblemet å takle motstridende forventninger knyttet til tradisjonelle og sen-moderne kjønnsroller.
En likhet mellom tyrkiske og norske par var det faktum at kjønnsforskjeller eksisterer i forhold til fordeling av ulønnet arbeid og i forhold til erfaringer på arbeidsmarkedet. Selv blant disse parene som deltar i lønnsarbeidet under relativt like betingelser, er det kjønnsforskjeller når det gjelder organisering og utføring av hus- og omsorgsarbeid. Selv om det har vært positive endringer i Norge i forhold til menns bidrag hjemme, er det fremdeles kvinner som både føler seg mer ansvarlig og gjør mer av ulønnet arbeid i den private sfæren. Og det er som oftest kvinner som velger å prioritere familien når konfliktene mellom forventningene hjemme og i jobben blir store.
Personalia:
Sevil Sümer er født i Istanbul/Tyrkia i 1969. Etter en bachelorgrad i Business Administration reiste hun til Norge for å ta hovedfag i sosiologi. Hun har bodd i Bergen og har hatt en fot i begge land siden høsten 1990. Hun ble cand. polit. i 1996 og har vært stipendiat ved Sosiologisk Institutt og Senter for Samfunnsforskning i perioden 1997-2001. Hun er for tiden ansatt som førstekonsulent ved Sosiologisk Institutt.
Tidspunkt og sted for disputasen:
12.06.2002, kl. , Ulrike Pihls hus, Professor Keysersgt. 1.
Kontaktpersoner:
Sevil Sümer, tlf. 55 589778 (a), 55 232354 (p), epost: sevil.sumer@sos.uib.no
Informasjonsavdelingen v/ mediekontakt Margareth Barndon, tlf. 55 58 90 34 (a), e-post: margareth.barndon@info.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.