NY DOKTORGRAD
Legitimitet og barnevernlov
 |
Lovgivning og Legitimitet: En evaluering av lov om barneverntjenester av 1992 i et deliberativt perspektiv.
I avhandlingen analyseres den demokratiske legitimiteten til det legale grunnlaget for statens ansvar for barn som utsettes for omsorgssvikt. Hovedprinsippet i lov om barneverntjenester er at 'barnets beste' må ivaretas når det er grunn til å anta at biologiske foreldre svikter.
Hva man skal forstå med 'barnets beste' er imidlertid politisk-normative spørsmål som det er mange meninger om og en rekke svar på. Dette kan det ikke ventes bred enighet om, og lovens legitimitet må derfor vurderes i lys av prinsipper og standarder for hvordan demokratiske beslutninger fattes. Det deliberative perspektivet har utviklet normativt begrunnede standarder for legitim beslutningstaking når etiske og moralske problemstillinger står på den politiske dagsorden. Med utgangspunkt i disse standardene evalueres lovgivers argumentasjon i tilknytning til utformingen av sentrale bestemmelser i loven, og selve prosedyrene for lovgivning.
Sentralt i analysen står spørsmålene om argumentasjonsprosessene er i overensstemmelse med krav om konsistens, om påstander blir begrunnet og spørsmål blir besvart, og om 'alle' relevante argumenter er inkludert i prosessen. Dernest undersøkes det om prosedyrene er av en slik karakter at borgerne kan medvirke i åpne og frie overveielser om hva som kan og bør gjøres gjeldende.
I analysen av deliberasjonsprosessene omkring loven identifiseres det en rekke brudd på kravene til argumentasjoner. Trass i at det var en stor grad av enighet i Stortinget om lovens prinsipper og inngrepsvilkår, viser analysen at konsensusen i liten grad var et resultat av diskusjoner omkring de ulike hensyn og interesser som er involvert på barnevernområdet. Eksempelvis fremgår dette av lovgivers utforming av lovens grunnleggende prinsipper som benevnes som; 'biologisk presumpsjon', 'barnets interesser' og 'stabilitetshensynet'. Lovgiver har i liten grad vektlagt hensynet til barnets interesser, mens hensynet til den biologiske presumpsjon står sterkt. Analysen viser at forholdet mellom disse tre potensielt motsetningsfylte hensynene ikke blir presisert eller avveid i loven. Lovgiver har også oversett en rekke relevante hensyn og det er i liten grad reflektert omkring spørsmålet om hva som kan være et rettferdig normativt grunnlag for loven.
Evalueringen av lovgivningsprosedyrene viser at det er prinsipielle problemer med dem. Et sentralt problem er at det ikke er etablert gode nok regler for å sikre at relevante hensyn blir inkludert i lovforarbeidet. Videre er det i liten grad mekanismer som stimulerer til offentlige meningsdanningsprosesser omkring saken som er under utredning. I tilknytning til utformingen av lov om barneverntjenester synliggjøres dette problemet. Eksempelvis er sentrale parter som barn og foreldre som har vært i kontakt med barnevernet utelatt i prosessen. Det var i tillegg lite offentlig debatt om de prinsipielle utfordringene lovgivning om barnevern reiser.
På grunnlag av analysen av deliberasjonsprosessen og lovgivningsprosedyrene er det grunnlag for å konkludere med at lov om barneverntjenester har legitimitetsproblemer. Avslutningsvis diskuteres enkelte strukturelle botemidler som kan øke medvirkningen til private parter og borgerne både i det praktiske barnevernarbeidet og i offentlige politiske menings- og viljedannelsesprosesser.
Personalia:
Marit Skivenes (34) er født i Oslo, oppvokst på Garnes utenfor Bergen, og ble cand. polit. i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen i 1995. Hun var frem til 2001 tilknyttet Norsk senter for forskning i ledelse- organisasjon og styring (LOS-Senteret), UiB, og er i dag seniorforsker ved FAFO i Oslo.
Tidspunkt og sted for disputasen:
13.12.2002, kl. 10:15, Auditoriet i Ulrike Pihls hus, Professor Keysersgate 1
Kontaktpersoner:
Marit Skivenes; 959 24 979 (mobil), 55 58 39 02 (a) , epost: marit.skivenes@aorg.uib.no / marit.skivenes@fafo.no
Informasjonsavdelingen v/ mediekontakt Margareth Barndon, tlf. 55 58 90 34 (a), e-post: margareth.barndon@info.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.