| Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2002
NY DOKTORGRAD Helse og livsstil hos norsk ungdomCand. scient. Astrid Noreng Sjølie disputerer 14. juni 2002 for dr.philos. graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:" Lifestyle and health in a cohort of Norwegian adolescents with special emphasis on school journeys and low back pain." Målet med avhandlingen har vært å studere sammenhenger mellom lisstil og helse, med særlig vekt på skolereiser og ryggplager. Mange mener at en passiv livsstil i dagens samfunn medfører dårligere fysisk funksjonsevne og mer sykelighet. Belastningslidelser, deriblant ryggplager, synes å være i sterk økning i hele den vestlige verden. Reiser til fots til skole og arbeid har minsket de senere årene. Det er påvist sammenheng mellom dårlig kondisjon og henholdsvis bruk av skoleskyss og kort avstand gått til skole (aktiv skolereise). Avhandlingen består av en tverrsnittsdel fra 1997 og en oppfølgingsdel fra 2000. Studiens konkrete hensikt var å undersøke sammenhenger mellom skolereiser, aktivitetsmønster, og fysisk funksjonsevne i form av hoftebevegelighet, ryggstyrke og ryggbevegelighet. Videre ønsket en å undersøke om fysisk funksjonsevne, skolereiser og psykososiale faktorer som trivsel, sosial status og foreldrenes egenrapporterte ryggplager har betydning for ryggplager hos ungdom. Materialet var alle ungdommer i 8. og 9. klasse i to geografiske områder i Østerdalen i skoleåret 1996-1997 (105 mulige - 84% deltagelse). Den ene gruppen hadde lange skolereiser med buss, mens den andre hadde gått og syklet til skolen i minst tre år. Data om skolereiser ble foretatt via lister og lokalkart fra skolemyndighetene og kommunale kontorer. Aktivitets-mønstre og ryggplager ble undersøkt med spørreskjema til elevene, som ble besvart i klasserommet i 1997 og pr post i 2000 (86 av de 88 deltok). Høyde, vekt, ryggbevegelighet, statisk utholdendenhet i ryggen og hoftebevegelighet ble målt i 1997. Resultatene fra tverrsnittsdelen viste sammenheng mellom bruk av skoleskyss og dårlig hoftebevegelighet, og sammenheng mellom gange/ sykling til og fra aktiviteter, god ryggstyrke og hoftebevegelighet. Avstand gått/syklet til skolen korrelerte med avstand gått/syklet til fritidsaktiviteter. Ryggplager viste sammenheng med mistrivsel, men ikke med sosial status eller foreldrenes ryggplager. Det ble funnet sterke sammenhenger mellom ryggplager og henholdsvis både liten utholdenhet i ryggen og høye ratioer mellom ryggbevegelighet og utholdenhet i ryggen. Resultatene fra oppfølgingsdelen viste at liten utholdenhet i ryggen, høye ratioer mellom ryggbevegelighet og utholdenhet i ryggen og kort avstand gått/syklet tilskolen predikerte ryggplager tre år senere. Resultatene er i samsvar med helsepolitiske målsetninger om å øke hverdagens småmosjon, og kan tolkes slik at skolesentralisering og mangel på gang- og sykkelveier kan frata barn og ungdom muligheten til hensiktsmessig fysik trening i form av en aktiv skolereise. Sammenhengene mellom ryggplager og henholdsvis liten utholdenhet i ryggen og høye ratioer mellom ryggbevegeligeht og utholdenhet i ryggen indikerer at fysisk trening av barn og ungdom bør innebære trening av utholdenhet og stabilisering, samt at fysiske strukturer som skolemøbler bør være utformet på en måte som gjør det mulig å holde ryggen stabil, uten for stor fremoverbøying. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte. |