Universitetet i Bergen : Doktorgrader : 2002

NY DOKTORGRAD

Aldersbestemmelse av vågehval

Erik Olsen disputerer fredag 21. juni for dr.scient graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

"Age determination of minke whales"

Hos de fleste pattedyr kan man bestemme alderen ved å telle årlige vekstsoner i tennene. Vågehval er en bardehval og har ingen tenner, og man har tatt i bruk alternative metoder. For vågehval i Nordatlanteren har man i de siste 20 årene talt vekstsoner i ørebeinet (en knoke i kraniet) for å bestemme alderen. I avhandlingen blir det vist at denne metoden er både upresis og unøyaktig. Alternative metoder har derfor blitt utprøvd. Den mest lovende av disse er å måle forholdet mellom to D- og L- formen av en aminosyre i kjernen av øyelinsen. Kjernen i øyelinsen dannes på fosterstadiet og omsluttes av nye lag ettersom linsen vokser. Det skjer derfor ikke noe stoffskifte i kjernen av øyelinsen, og de endringer som skjer i linse-proteinene skyldes en og alene autonome kjemiske reaksjoner (rasemisering). Da en kjenner reaksjonshastigheten til disse prosessene, og vet at linsen bare besto av L-aminosyrer ved dannelse kan man ut fra det målte forhold av D- og L-aminosyrer tilbakeberegne alder. Dette er en komplisert og kostbar metode, men resultatene som blir presentert i avhandlingen viser at den kan benyttes til å anslå alder hos vågehval.

To andre alternative metoder ble også utprøvd. I den første ble det forsøkt å beregne alder ut fra sammensetningen av fettsyrer i spekket til vågehval. Fordelen ved denne metoden er at man ikke behøver å drepe dyret for å anslå alderen, men klarer seg med en liten prøve av det ytre spekket. Spekket påvirkes av mange faktorer, og metoden er derfor svært upresis, men med videre raffinering har den et potensial. I avhandlingen har man også forsøkt å bruke målinger av de optiske og fysiske egenskapene til øyelinsen for å anslå alder. Øyelinsen vokser gjennom hele livet, og ut fra nøyaktige mål av størrelsen skal man kunne anslå alder. Imidlertid er den årlige veksten svært liten, og de målemetoden som ble utprøvd var for upresise til at metoden kunne brukes på vågehval. Øyelinsens optiske egenskaper endrer seg også gjennom livet. For å måle disse kreves presisjonsinstrumenter og svært kontrollerte forhold, og da alle målingene under prosjektet ble foretatt om bord på hvalfangstbåter lyktes det ikke å bruke disse metodene til å bestemme alder.

For å oppnå et mest mulig nøyaktig mål av alderen til en enkelt vågehval bør flere metoder kombineres for å unngå feil og unøyaktigheter skapt av de enkelte metodene. Avhandlingen har vist at det er mulig å bestemme alder til vågehval, men at det krever mye arbeid og kostbare analyser.

Personalia:
Erik Olsen er født i Sverige og oppvokst i Fana sør for Bergen, men har bodd to år i USA og to i India. Han tok sin cand. mag. i biologi ved Universitetet i Bergen, og fortsatte med å ta cand. scient. eksamen i fiskeribiologi samme sted i 1997. Etter et år med deltidsarbeid ble han i 1999 ansatt som NFR-stipendiat ved Havforskningsinstituttet.

Tidspunkt og sted for disputasen:
21.06.2002, kl. 10.00, Stort Auditorium, Datablokken, Høyteknologisenteret i Bergen, Thormøhlensgate 55.

Kontaktpersoner:
Erik Olsen, tlf. 55 23 86 06 , epost: eriko@imr.no
Informasjonsavdelingen v/ mediekontakt Morten Steffensen, tlf. 55 58 90 35 (a), e-post: morten.steffensen@info.uib.no

Avhandlingen kan lånes på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.