NY DOKTORGRAD
Elektrostimulering ved urininkontinens hos kvinner
 |
"Electrical stimulation in female urinary incontinence. A national cohort based on a Norwegian reimbursement system."
Med urininkontinens mener man ufrivillig lekkasje av urin som også er et sosialt problem. Dette er en tilstand som rammer mange. Det finnes ulike behandlingsalternativ for dette problemet, ett av dem er elektrostimulering. Ved elektrostimulering forsøker man å rehabilitere bekkenbunnen ved å overføre elektriske impulser via sensorer i skjeden eller endetarmen.
Siden 1992 har Rikstrygdeverket refundert utgifter til elektrostimulatorer for hjemmebehandling. Avhandlingen rapporterer fra en studie som omfattet alle kvinner som ble behandlet hjemme med elektrostimulering i Norge i løpet av de 24 første månedene (1992-1994). Formålet med avhandlingen var å få bedre innsikt i hjemmebehandling med elektrostimulering som et behandlingsalternativ for urininkontinens.
I løpet av to år ble 3198 kvinner behandlet for ulike typer urininkontinens, gjennomsnittsalder var 53 år. Over halvparten av kvinnene hadde opplevd symptomer i fem år eller mer, hadde urinlekkasje hver dag/natt og ble klassifisert til å ha alvorlig eller svært alvorlig inkontinens. Av de 645 legene som rekvirerte stimulatorer, arbeidet 65% i allmennpraksis. Imidlertid ble 70% av stimulatorene rekvirert av leger som arbeidet i sykehus eller praktiserende spesialister i privat praksis.
En tredjedel ble mye bedre og mer enn halvparten hadde noen bedring i følge pasienter og leger. Antall inkontinensepisoder, mengde lekkasje og bruk av inkontinensbind ble alle redusert. Behandlingsresultatet syntes å være sterkt avhengig av at behandlingen aksepteres og gjennomføres. Hjemmebasert elektrostimulering var en godt akseptert behandling for urininkontinens. Majoriteten av pasientene fant stimulatoren lett eller akseptabel å bruke. Halvparten av pasientene hadde ingen eller lite ubehag. De fleste bivirkningene var milde og relatert til lokalt ubehag.
Basert på erfaringene fra studien, har hjemmebehandling med elektrostimulering og refusjonsordningen fungert godt både i følge pasientene og legene. Refusjonsordningen bør fortsette for å sikre pasientene mulighet til å forsøke en behandlingsmetode som kan gi gode resultater og samtidig har vist seg å være akseptert og uten alvorlige bivirkninger. Men effekten bør stadfestes bedre ved kontrollerte studier.
Personalia:
Solfrid Indrekvam er født 25.04.1965 i Bergen. Cand.med fra Bergen i 1990. Doktorgradsarbeidet er utgått fra Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, og er finansiert av Universitetet i Bergen, Rikstrygdeverket og Norske kvinners sanitetsforening. Prof. Steinar Hunskår har vært veileder. Hun er for tiden ansatt ved Haraldsplass Diakonale sykehus.
Tidspunkt og sted for disputasen:
29.11.2002, kl. 09:15, Auditoriet Armauer Hansens hus, ved Haukeland Universitetsykehus.
Kontaktpersoner:
Solfrid Indrekvam, tlf. 55586100, epost: solfrid.indrekvam@isf.uib.no
Informasjonsavdelingen v/ mediekontakt Margareth Barndon, tlf. 55 58 90 34 (a), e-post: margareth.barndon@info.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.