NY DOKTORGRAD
Kunstige hofte- og kneledd i Norge
 |
"Hip and knee replacement in Norway 1987-2000. The Norwegian Arthroplasty Register".
Målet med avhandlingen har vært å studere de ulike sementtypenes og hoftesykdommenes betydning for resultatet av hofteprotesekirurgi, samt å beskrive omfanget og resultatene av kneprotesekirurgi i Norge.
Operativ innsetting av hofte- og kneproteser i pasienter med ødelagte ledd gir god smertelindring og bedret funksjon. Den kunstige hoften eller kneet sementeres som oftest fast i benet. Årlig uføres det ca 6500 hofte- og 2000 kneproteseoperasjoner i Norge. Det er ikke krav til utprøvende studier i pasienter før nye proteser og sementer fritt kan tas i bruk. På grunn av dårlige resultater med enkelte protesetyper på 1980-tallet, startet Norsk Ortopedisk Forening Hofteregisteret i 1987. I 1994 ble det utvidet til alle leddproteser : Nasjonalt Register for Leddproteser.
Avhandlingen viser at flere sementer hadde dårlige resultater allerede etter 3-5 års oppfølging (Boneloc og CMW3) og for ytterligere en sement kunne dårlige resultater påvises etter 10 års oppfølging (CMW1). 5 års resultatet for Boneloc sementen var dårligere enn for høyviskøs sement både ved bruk av Charnley- og Exeter-protesen. Med Boneloc sement hadde imidlertid Exeter-protesen ikke så dårlige resultater som Charnley-protesen. Hoftesykdommen som ledet til protesekirurgi hadde mindre betydning for resultatet enn alderen til pasienten, protesetype, sementtype og festemetode. Unntaket var at pasienter med følgetilstand etter hoftebrudd eller følgetilstand etter den type hofteleddsdysplasi der hoften er helt ute av ledd, hadde økt risiko for å få utført reoperasjon p.g.a. at protesen gikk ut av ledd.
Sementerte kneproteser hadde like gode resultater etter 5 års oppfølging som sementerte hofteproteser, og ingen tydelig forskjell mellom de ulike kneprotesetypene kunne påvises. Innsetting av kneskjellskomponent i kneproteser viste seg å gi økt risiko for reoperasjon p.g.a. infeksjon, men mindre risiko for reoperasjon for smerter i kneet. Økende alder i befolkningen og en hittil for lav operasjonskapasitet gjør at vi i framtiden kan regne med en dobling av kneprotesekirurgien i Norge. På bakgrunn av resultatene oppfordres de ortopediske kirurgene til å bruke proteser og sementer med dokumenterte gode langtidsresultater, og til kun å ta i bruk nye festemetoder og proteser i forbindelse med forskningsprosjekter. Avhandlingen viser nødvendigheten av å fortsatt følge protesekirurgien i et nasjonalt register. Arbeidet utgår fra Nasjonalt Register for Leddproteser ved Ortopedisk avdeling, Haukeland sykehus og Seksjon for Medisinsk Statistikk, Universitetet i Bergen.
Personalia:
Ove Furnes er født i Sykkylven på Sunnmøre i 1960. Han er spesialist i ortopedisk kirurgi og overlege ved ortopedisk avdeling Haukeland sykehus. Hans virkefelt er skadekirurgi, protese og reumakirurgi. Han har også en deltidsstilling som overlege ved Nasjonalt Register for Leddproteser.
Tidspunkt og sted for disputasen:
24.05.2002, kl. 09:15, Store Auditorium 3 etg., Sentralblokken Haukeland Sykehus.
Kontaktpersoner:
Ove Furnes tlf. 55 97 56 76/71, epost: ove.furnes@haukeland.no
Informasjonsavdelingen v/ mediekontakt Margareth Barndon, tlf. 55 58 90 34 (a), e-post: margareth.barndon@info.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.