NY DOKTORGRAD
Forandringer i tarmens blodsirkulasjon ved strangulasjonsileus
 |
'Circulatory changes associated with strangulation obstruction. An experimental study on blood flow changes in a strangulated loop of small bowel and factors contributing to explain the flow changes.'
Tarmslyng (ileus) er en alvorlig tilstand med høy dødelighet, spesielt når tilstanden ledsages av sviktende blodsirkulasjon (strangulasjons-ileus). De vanligste årsaker til tarmslyng er inneklemning av en tarmslynge i en brokkport eller i arrvev (adheranser) som er dannet etter en tidligere operasjon. Lav blodstrøm kan føre til skade av tarmens slimhinne og generelle komplikasjoner. I tidligere litteratur finnes imidlertid bare sparsomme opplysninger over hvilke lokale sirkulasjonsforandringer som inntrer og hvilke kompensasjons-mekanismer som trer i funksjon ved denne tilstanden.
Forsøkene har i hovedsak vært utført på griser som fikk full narkose og ble avlivet ved avslutning av eksperimentene mens dyrene enda var i narkose.
En viktig del av arbeidet har vært å utvikle en ny og klinisk relevant modell for å studere tidlige forandringer i blodsirkulasjonen som følge av strangulasjons-ileus i tynntarm.
Økt ytre trykk på tynntarmen, som man kan observere ved inneklemt brokk og adheranse-ileus, medfører at venetrykket i den strangulerte slyngen stiger proporsjonalt med det eksterne trykket og forhindrer kollaps av venen. Økt venetrykk følges av tilsvarende økt hydrostatisk trykk i kapilærene i slimhinnen, noe som resulterer i stort tap av væske og følgelig for lavt blodvolum (hypovolemi) og blodtrykksfall. Økt venetrykk medfører også at de små arteriene trekker seg sammen (vasokonstriksjon) slik at den vaskulære motstand i den strangulerte slyngen øker. P.g.a. øket venetrykk og konstriksjon av arteriene faller blodsirkulasjonen i tarmslyngen og der inntrer skade av tarmtottene. Vasokonstriksjonen skyldes i hovedsak endothelin-1 som dannes i økt mengde i slimhinnen når venetrykket øker.
Blokkering av endothelin-receptorer forhindret vasokonstriksjonen, men på grunn av reseptorblokkerens generelle virkning med systemisk blodtrykksfall fikk vi ingen endring av blodsirkulasjonen i den strangulerte slyngen og dermed ingen effekt på mucosa-skaden. I tarmen finnes bakterier som produserer entotoxin. På tross av store mengder endotoxin i tarmen og betydelig skade av slimhinnen i den strangulerte slyngen, økte ikke transporten av endotoksin fra tarm til blod, og endotoxin bidrar derfor ikke til blodtrykksfall ved tidlig fase av strangulasjons-ileus. Strangulsjons-ileus medførte imidlertid betydelig økt produksjon av cytokinet IL-6 som sannsynligvis henger nøye sammen med omfanget av vevs-skaden.
Betydelig mengde intravenøs væske kan forhindre blodtrykksfall og dermed fall av det arterio-venøse perfusjonstrykket både generelt og i den strangulserte tynntarms-slyngen. Dette reduserer skaden av slimhinnen i den strangulerte tarmslyngen. Arterie-trykket og urin-produksjonen ser ut til å være gode indikatorer for den mengde intravenøs væske som trengs for å minimalisere skaden av tarm-mucosa. Funnene understreker viktigheten av rikelig væsketilførsel og å unngå medisiner som kan redusere blodtrykket hos pasienter som er under utredning eller skal opereres for strangulasjons-ileus.
Personalia:
Jonas Fevang (34) er født og oppvokst i Stavanger. Cand. med. 1993. Han har hatt stipend fra Universitetet i Bergen 97-98. Etter dette har han arbeidet som assistentlege ved ortopedisk avdeling Haukeland sykehus. Arbeidet utgår fra Kirurgisk forskningslaboratorium, Kirurgisk institutt. Professor Knut Svanes har vært hovedveileder.
Tidspunkt og sted for disputasen:
07.06.2002, kl. 09:15, Store Auditorium 3. etg., Sentralblokken, Haukeland Sykehus
Kontaktpersoner:
Jonas Fevang, Tlf 55 97 56 61/55 97 30 34, epost: Jonas.Fevang@kir.uib.no
Informasjonsavdelingen v/ mediekontakt Margareth Barndon, tlf. 55 58 90 34 (a), e-post: margareth.barndon@info.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.