NY DOKTORGRAD
Senfølger etter poliomyelitt
 |
"Poliomyelitis: A study of new consequences later in life"
Poliomyelitt (polio) forårsakes av polioviruset som hos enkelte pasienter angriper de motoriske forhornscellene i ryggmargen. Dermed kan det oppstå lammelser. Før poliovaksinen kom i 1955, var dette en fryktet sykdom som ofte angrep barn og unge og gjerne ble kalt "barnelammelse". Muskelstyrken ble ofte bedre etter den akutte fasen av sykdommen, og mange av poliopasientene hadde lange treningsopphold for å oppnå best mulig funksjon.
De siste store epidemiene i Norge fant sted på begynnelsen av 1950-tallet, og fremdeles lever ca 10 000 tidligere poliopasienter i Norge. Mange av disse får nye plager, og noen også nye lammelser som ofte omtales som post-polio syndrom. I denne avhandlingen er poliopasienter hovedsakelig fra epidemiene på 1950-tallet undersøkt og sammenlignet med søsken og andre kontroller som ikke har hatt polio.
Blant de poliopasientene som ble henvist for vurdering hos nevrolog, hadde 26% ny muskelsvakhet forenlig med post-polio syndrom. Over halvparten hadde plager og lidelser som kan relateres til tidligere polio, mens 13% hadde funksjonssvikt på grunn av sykdommer helt uavhengig av polio. Intensitet og hyppighet av smerte, økt trøtthet, ny muskelsvakhet og søvnvansker var uavhengig av funksjonsnivå og lammelser. Smerte og økt trøtthet var hyppigere blant poliopasienter enn blant søsken og øvrige kontroller, og poliopasientene angav også opplevelse av dårligere generell helse og mindre overskudd.
Poliopasientene hadde utdannelse på samme nivå som kontrollgruppen og søsknene, men oppgav i større grad at fysisk yteevne spilte inn i valg av både yrke og utdannelse. Likevel hadde svært få av poliopasientene opplevd utdannings- og yrkesmessige begrensninger, og det var samsvar i opplevelse av valgmuligheter mellom pasient og søsken. Alvorlighet og utbredelse av lammelser i den akutte fasen av sykdommen hadde ingenting å si for senere yrkesaktivitet, men de som hadde vedvarende lammelse etter rehabilitering, hadde større risiko for å falle ut av arbeidslivet og bli uføretrygdet.
Resultatene viser at tidligere polio ikke spilte inn i vesentlig grad for skolegang og senere karriere, men senere i livet opplevde pasientene funksjonssvikt og nye symptomer i større grad enn søsken og andre kontroller.
Personalia:
Elisabeth Farbu (30) er vokst opp i Kopervik på Karmøy. Hun tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1997. Etter avsluttet turnus i Førde og Naustdal i 1999 har hun vært assistentlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. Doktorarbeidet utgår fra Institutt for nevrologi og er utført under veiledning av professor Nils Erik Gilhus. Farbu ble i 2001 tildelt GlaxoSmithKlines forskningspris i nevrologi for sitt arbeid. Hun er i dag assistentlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus.
Tidspunkt og sted for disputasen:
06.12.2002, kl. 09:15, Store Auditorium, Sentralblokken Haukeland Universitetssykehus
Kontaktpersoner:
Elisabeth Farbu, Tlf 55975045
, epost: elisabeth.farbu@helse-bergen.no
Informasjonsavdelingen v/ mediekontakt Margareth Barndon, tlf. 55 58 90 34 (a), e-post: margareth.barndon@info.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.