NY DOKTORGRAD
Mat som totalt sosialt fenomen
 |
"Mat som totalt sosialt fenomen. Noen eksempler med utgangspunkt i Torsvik"
Avhandlingen har to siktemål. Det ene er av prinsipiell metodisk karakter – å problematisere den oppdagelseslogikk som ligger til grunn for de antagelser vi gjør oss om sosiale fenomener i deres variasjon og sammenheng. Det andre er å gi en serie konkrete beskrivelser av hvordan mat som sosialt fenomen produserer og reproduserer en serie kulturelle meningsforbindelser, og å analysere disse forbindelsene nærmere.
Døving påpeker at antropologi og annen vitenskap underkommuniserer betydningen av oppdagelseskriteriet i forskningen. Den samfunnsvitenskapelige forskningsprosessen framstilles tradisjonelt som noe som skjer hypotetisk deduktivt, altså at generering av hypoteser og problemstillinger foregår før et fenomen studeres. Som en motsats presiserer Døving en antropologisk oppdagelseslogikk, en abduktiv fenomenologi, der målet bør være å oppøve intuisjonsevnen og gjøre den sentral som oppdagelsesstrategi. For å gi den retning, foreslår Døving å benytte den på totale sosiale fenomener, dvs. sosiale områder som er så sentrale at de aktiviserer alle tenkelige institusjoner, for eksempel religiøse, politiske, økonomiske og juridiske. Han foreslår at mat er et slikt totalt sosialt fenomen, og fra dette utgangspunktet beskrives forskjellige matelementer.
Kaffe blir analysert som en minste kvinnelig ytelse og en grensemarkør for sosialitet. Studiet av vaffelhjertet åpenbarer kritiske relasjoner av kvinnelig kontroll og forvaltning av husholdets anseelse. Matpakka inngår i en disiplinerende og moralsk diskurs om forholdet mellom familie og offentlighet. Studiet av sjokolade viser både hvordan produktet ikke kategoriseres som mat, og blir tolket som et tegn på relasjoner mellom fedre og barn. Lettøl fungerer som en uren grensemarkør mellom rent og urent; de strenge kategoriene hverdag og helg og mellom kjønn. Pizza bringer leseren inn i den globaliserte gourmetdiskursens herredømme og viser hvordan folk flest og middelklassen ikke kommuniserer på samme arena. Pølse på 17. mai analyseres som et moderne inversjonsrituale. Rype og rypejakt blottlegger et mytologisk kjønnssystem, der forholdet til jakten er analogt med stevnemøter mellom unge menn og kvinner.
Avhandlingens sentrale funn er at mat inngår i moralske stabile systemer. Nye produkter lanseres hele tiden, men tilsynelatende ikke uten å forholde seg til det strenge mønsteret mat spises i. Rett tid, sted og person for handling i forhold til mat synes overordnet den liberale verdensanskuelsen som dominerer offentligheten.
Personalia:
Runar Døving er født i Stockholm i 1963. Han er utdannet cand. polit. i antropologi fra Universitetet i Oslo i 1993 med en avhandling om turisme i Syden. Han ble ansatt ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i 1995 og har her arbeidet med oppfatninger av kvalitet fra produsent til forbruker, holdninger til og forbruk av fisk, og norske måltidsmønstre.
Tidspunkt og sted for disputasen:
19.06.2002, kl. 10.15, Auditoriet i Ulrike Phils hus, Professor Keysersgt. 1
Kontaktpersoner:
Runar Døving, tlf.: 67 82 88 61 (a), 22 59 45 83 (p), epost: runar.doving@sifo.no
Informasjonsavdelingen v/ mediekontakt Morten Steffensen, tlf. 55 58 90 35 (a), e-post: morten.steffensen@info.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.