Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2001
NY DOKTORGRAD Fiskere og forskere i Tyrkia"Entangled Knowledges of the Black Sea. Confrontation and Convergence between Turkish Fishermen and Marine Scientists". Avhandlingen bygger på til sammen ca. ett og et halvt års feltarbeid ved den østlige Svartehavskyst i Tyrkia i perioden 1990 til 1998. Teoretisk sett er fokuset i avhandlingen på studiet av ulike typer kunnskap og på relasjonen mellom ulike typer kunnskapsforvaltere, her eksemplifisert ved tyrkiske fiskere og havforskere. På begynnelsen av 1990-tallet gjennomgikk fiskeriene i Svartehavet en dramatisk ressurskrise. Fiskere og forskere hadde til dels svært ulike oppfatninger om hva dette skyldtes. Uenigheten framsto særlig markert når det gjaldt bruk av sonar som mange fiskere hevder skader fisken. På denne bakgrunn utforsker studien, gjennom detaljerte skildringer av hverdagslig praksis, hvordan kunnskap etableres og formidles, særlig blant fiskere, men også blant havforskere. Et teoretisk perspektiv som fokuserer på, men også problematiserer, viktigheten av kroppsligjort kunnskap fremheves. Samtidig diskuteres i hvilken grad og på hvilke måter kunnskap kan artikuleres og nedfelles i sosiale institusjoner. Teoretisk sett er perspektivet som utvikles et forsøk på å koble sosiologiske studier av vitenskap og teknologi med antropologiske tilnærminger til kunnskap. En viktig grunnlagsproblematikk som diskuteres er hvordan det kan være mulig å framstille og analysere kunnskapstradisjoner likeverdig uten å innta en ekstremrelativistisk posisjon. Avhandlingen drøfter også lokale sosiale mekanismer som regulerer tilgang i småbåtfisket i regionen og demonstrerer at selv om det ikke finnes formelle institusjoner i fisket, så finnes det lokale reguleringsformer, basert på 'tradisjonelle' koder for anstendig atferd mellom fiskere, som mellom folk flest. Imidlertid har slike reguleringsformer bare begrenset gjennomslagskraft siden de ikke anerkjennes av staten. Med start på 1800 tallet, og særlig etter opprettelsen av den Tyrkiske republikk i 1923, har staten kjørt en radikal moderniseringspolitikk som i stor grad har underkjent lokale kulturuttrykk og samtidig har muliggjort framveksten av 'statsautoriserte' kunnskapsforvaltere, som for eksempel havforskere. Avhandlingen legger således også vekt på å forstå relasjonen mellom fiskeres og havforskeres kunnskap innen en slik videre kontekst, der sjømat og alkohol, utdanning, moralitet og politikk er noen tematikker som drøftes. I dette arbeidet benyttes i tillegg til deltakende observasjon også en rekke lokale skriftlige kilder, bl.a. for å utforske den historiske dimensjon i disse feltene. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte. |