NY DOKTORGRAD
Sykehusinfeksjoner og antibiotikaresistente bakterier
 |
”Resistance to antimicrobial agents with special emphasis on bacteremia and nosocomial enterococcal infections”. Arbeidet er utført ved Institutt for indremedisin og Avdeling for sykehushygiene og omfatter studier av sykehusinfeksjoner og bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika.
Sykehusinfeksjoner rammer 5-10 % av alle pasienter som innlegges i sykehus. Hyppigst forekommer urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner og kirurgiske sårinfeksjoner. Mest alvorlig er blodforgiftning. I en undersøkelse av om lag 1300 pasienter med blodforgiftning over en 15 års periode ble det påvist en økning av infeksjoner med bakterier som var motstandsdyktige mot vanlige antibiotika. Det var visse hudbakterier, hvite stafylokokker, som var blitt særlig motstandsdyktige, og som i økende grad forårsaket alvorlige infeksjoner. Dette førte til en endring i bruken av antibiotika. I 1995 ble det så oppdaget et alvorlig infeksjonsutbrudd i sykehuset. Dette utbruddet skyldtes en annen type antibiotikaresistente bakterier, enterokokker som ofte medførte urinveisinfeksjoner, men også sårinfeksjoner og blodforgiftning. Senere er mer enn 450 pasienter blitt infisert med disse bakteriene. I fire tilfeller er bakterien blitt motstandsdyktig mot alle tilgjengelige antibiotika unntatt ett. Undersøkelsene viste at bakteriene som var årsaken til infeksjonene, spredte seg raskt og effektivt mellom pasientene uten at det nødvendigvis oppsto tegn på infeksjon. Bakterien etablerte seg i tarmen hos pasienter som så ble smittebærere. Bare noen av smittebærerne utviklet tegn til infeksjoner. Undersøkelsene viste at pasienter med enkelte sykdommer var mer utsatt for infeksjon enn andre, og at de som fikk mye antibiotika og hadde lange sykehusopphold var mer utsatt både for å bli smittebærere og for å utvikle infeksjon. Videre ble det gjennomført en undersøkelse ved 10 norske sykehus som viste at nesten ti prosent av inneliggende pasienter var smittebærere med antibiotikaresistente enterokokker. Ved hjelp av moderne genteknologiske metoder ble det vist at det for en stor del var de samme bakteriestammene som ble spredt i ulike sykehus. Dette skyldes høyst sannsynlig smitteoverføring med pasienter som flyttes fra ett sykehus til et annet. Undersøkelsene ga klare indikasjoner på at bedre sykehushygiene og redusert antibiotikaforbruk er viktige forutsetninger for å kunne begrense infeksjonsutbrudd med antibiotikaresistente bakterier.
Personalia:
Stig Harthug er født i 1956. Han tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Tromsø i 1982 og diplomeksamen i tropemedisin ved Universitetet i København 1989. Han har tidligere arbeidet ved Nordland sentralsykehus og Forsvarets mikrobiologiske Laboratorium i Oslo. Harthug er spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer og er nå avdelingsoverlege ved Avdeling for sykehushygiene ved Haukeland sykehus og førsteamanuensis ved Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen.
Tidspunkt og sted for disputasen:
09.11.2001, kl. 0915, Store auditorium, Sentralblokken, Haukeland sykehus.
Kontaktpersoner:
Stig Harthug, tlf. 55 97 53 80 / 55 36 00 55 , epost: stig.harthug@haukeland.no
Informasjonsavdelingen v/ mediekontakt Anette W. Petersen, tlf. 55 58 90 34 (a),e-post: anette.petersen@info.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.