NY DOKTORGRAD
Diagnose og behandling av mild jernmangel
 |
Jermangel er et stort ernæringsproblem på verdensbasis, og forekommer også hyppig i mildere form i velferdsland som Norge. I vårt land er det først og fremst barn, ungdom i rask vekst, menstruerende og gravide kvinnner som kan ha problemer med å få dekket sine jernbehov gjennom kosten. For legen kan det være vanskelig å avgjøre hvilke individer som bør få sjekket sin jernstatus og hvem som har jernmangel i slik grad at det kan ha betydning for helsen eller velværet. Avhandlingen tar for seg noen problemer når det gjelder diagnose og behandling i slike risikogrupper for jernmangel.
Legers rutiner for å gi jern til kvinner i svangerskapet ble kartlagt i en spørreundersøkelse til alle allmennpraktikere i Hordaland. Kun en tredel av legene fulgte de daværende nasjonale retningslinjene, som anbefalte jerntilskudd til alle gravide. Flertallet av legene vurderte jernbehovet til den enkelte gravide på grunnlag av måling av blodprosenten og en blodprøve som gjenspeiler jernlagrene i kroppen (s-ferritin). Retningslinjene er senere endret og er nå mer i tråd med legene faktisk sa de gjorde.
En behandlingsstudie med to typer lavdose jerntilskudd til gravide viste at slik behandling i andre halvdel av svangerskapet forhindret blodmangel i svangerskapet og ga høyere blodprosent i slutten av svangerskapet enn hos ubehandlede.
Effekten på blodprosenten var sammenlignbar for de to preparatene, men det ene preparatet, som inneholdt en liten andel hem-jern fra svineblod, forhindret i større grad tomme jernlager hos kvinnene etter fødselen enn det andre preparatet som bare inneholdt mineralsk jern.
I en undersøkelse blant 14-15 åringer i Kvinnherad kommune ble det funnet at en firedel av jentene og nesten en tredel av guttene hadde tomme jernlager. Ungdom med manglende jernreserver skilte seg ikke fra gruppen med gode jernreserver når det gjaldt forekomsten av symptomer som har vært knyttet til jernmangel. Gruppen med tomme jernlager fikk jerntilskudd i 3 måneder med etterfølgende kontroll av blodverdiene. Jernbehandlingen førte bare hos noen ganske få til en økning i blodprosenten. Resultatene tyder på at jernmangel av helsemessig betydning var et lite problem i dette utvalget av ungdommer, selv om andelen med tomme jernlager var høy. Jernbehandlingen ga en beskjeden økning i jernlagrene og effekten av et vitamineraltilskudd med 15 mg jern var nesten like god som for et rent jernpreparat med 60 mg jern.
Den siste studien i avhandlingen undersøkte i hvilken grad forskjellige laboratorieprøver som brukes for å vurdere jernstatus påvirkes av milde infeksjoner. Det ble funnet at sykdommer uten feber eller påvirkning av allmenntilstanden, som en vanlig forkjølelse, ikke forstyrrer tolkningen av blodprøvene etter de første sykdomsdagene. Ved febersykdommer som en influensa kan derimot ferritinprøven (jernlageret) være "falsk" forhøyet i over en måned etter symptomstart. Legene bør derfor forhøre seg om pasientene nylig har hatt en infeksjon før denne prøven forordnes.
Avhandlingen setter spørsmålstegn ved rutineundersøkelser av jernstatus blant friske individer. Hvis det påvises tomme jernlager uten samtidig blodmangel, anbefales kostveiledning og preparater med små jerndoser fremfor høydosepreparater. Gravide kan med fordel anbefales et lavdosert jerntilskudd i andre halvdel av svangerskapet for å sikre tilstrekkelig jerntilførsel til mor og barn. Slike preparater gir lite bivirkninger og vil redusere behovet for nærmere laboratorieundersøkelser i svangerskapet.
Personalia:
Benedicte Eskeland er født i Bærum i 1958 og avla medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1985. Hun har arbeidet som allmennpraktiker i Bergen og Haugesund, ved Laboratorium for klinisk biokjemi på Haukeland sykehus og ved Seksjon for allmennmedisin, Institutt for Samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen. De siste 4 årene har hun vært stipendiat, finansiert av Norges Forskningsråd og Universitetet i Bergen. Hun arbeider nå i organisasjonen NOKLUS (Norsk Kvalitetssikring av Laboratorievirksomhet Utenfor Sykehus), som er faglig tilknyttet Seksjon for allmennmedisin, UIB. Fra nyttår begynner hun som fastlege ved Danmarksplass legesenter i halv stilling og fortsetter i halv stilling i NOKLUS.
Tidspunkt og sted for disputasen:
14.12.2001, kl. 9.15, Auditoriet, Armauer Hansens Hus, Haukeland sykehus.
Kontaktpersoner:
Benedicte Eskeland, tlf. 55 58 61 32/55 31 88 21, , epost: benedicte.eskeland@isf.uib.no
Informasjonsavdelingen v/ mediekontakt Anette W. Petersen, tlf. 55 58 90 34 (a),e-post: anette.petersen@info.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.