Universitetet i Bergen : Doktorgrader : 2001

NY DOKTORGRAD

Biomarkører på akutt og kronisk hjertesykdom

   
Cand. med Kjell Vikenes disputerer 12. oktober 2001 for dr. med. - graden med avhandlingen:

"Biomarkers in Acute and Chronic Ischemic Coronary Artery Disease. Experimental and Clinical studies".

Arbeidet utgår fra Institutt for Indremedisin, Universitetet i Bergen og Hjerteavdelingen, Haukeland sykehus.

Hjertesykdom grunnet redusert blodtilførsel til hjertemuskelen er fortsatt den ledende dødsårsak i vårt og andre industrialiserte land og medfører også mange sykehusinnleggelser. Korrekt og rask diagnose for adekvat behandling er derfor meget viktig. Diagnosen av akutt hjerteinfarkt har tradisjonelt bygget på triaden brystsmerter, typiske EKG-funn og påvisning av forhøyede verdier av biomarkører i blod. Biomarkører har blitt stadig viktigere som diagnostiske redskap, og denne avhandlingen har bl.a. tatt for seg nytteverdien av nye (troponiner) og "gamle" markører ved hjertesykdom, og hvordan disse påvirkes av ulike faktorer som forstyrrer den kliniske nytteverdien.

Studiene inkluderte både dyreforsøk og pasienter. Det ble etablert en hensiktsmessig dyremodell (grisehjerter er svært like humane hjerter) for bedre å kunne vurdere biomarkørene under kontrollerte forhold.

Samme dyremodell ble brukt til å påvise at troponin I er meget følsom for redusert blodtilstrømning til hjertet. Selv om blodårene ikke tettes helt, vil denne markøren etter 10 til 20 minutters redusert blodtilførsel kunne vise tegn på begynnende hjertemuskelskade. En 75-80% reduksjon av blodtilførselen med varighet 30 minutter synes å kunne gi et hjerteinfarkt på lignende måte som om blodåren var helt tett. Dette kan bety at pasienter med vedvarende tegn i EKG på redusert blodtilførsel skal behandles meget raskt, f. eks. med ballongblokking slik vi nå behandler mange klassiske hjerteinfarkt.

En annen studie på pasienter som ble elektrokonvertert for rytmeforstyrrelser (strømsjokk), viste at troponinene ikke ble påvirket av strømsjokket i motsetning til tradisjonelle markører. Dette viser at strømsjokk som behandling for rytmeforstyrrelser ikke skader hjertemuskelen, og troponin bør brukes i forbindelse med mistanke om hjerteinfarkt hos pasienter som har fått strømsjokk. Avhandlingen viste at troponinene er meget hjertespesifikke og påvirkes kun av skade i selve hjertemuskelen, mens de tradisjonelle markører også påvirkes av skade i annet vev.

Spesifikke markører i blod som kan identifisere pasienter med trange blodårer til hjertet er fortsatt ikke funnet. I avhandlingen påviste man imidlertid for første gang en mulig sammenheng mellom serotonin og trange kransårer til hjertet hos pasienter med kronisk angina pektoris. Videre hadde de pasienter med høyest serotonininnhold i blod flest tilfeller av hjerterelaterte hendelse i en oppfølgingsperiode over 2-4 år. Dette kan tyde på at høyt serotoninnivå i blodet medfører økt risiko for arteriosklerotisk hjertesykdom som angina pektoris. Siden det finnes medikamenter som kan blokkere serotonin-effekten, er dette funnet spesielt interessant.

Personalia:
Kjell Vikenes er født i Ålesund i 1956. Han tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Bergen i 1982. Han er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer og arbeider nå som kst. overlege ved Hjerteavdelingen, Haukeland sykehus.

Tidspunkt og sted for disputasen:
12.10.2001, kl. 09.15, Store Auditorium, Sentralblokken, Haukeland sykehus.

Kontaktpersoner:
Kjell Vikenes, tlf. 55 97 22 20 / 55 97 6737, epost: vike@haukeland.no
Informasjonsavdelingen v/ mediekontakt Anette W. Petersen, tlf. 55 58 90 34 (a),e-post: anette.petersen@info.uib.no

Avhandlingen kan lånes på Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.