NY DOKTORGRAD
Multippel sklerose: årsak, behandling og prognose
 |
"Multiple sclerosis: etiology, interferon treatment and prognosis"
Avhandlingen omfatter studier av årsaksforhold sykdomsforløp og effekt av interferon behandling ved multippel sklerose (MS). Sykdommen rammer sentralnervesystemet hos unge voksne, oftest i en alder av 20-40 år, og kan gi symptomer i form av lammelser og forstyrrelse av syn, følesans, ballanse, vannlating og seksualfunksjon. I Norge rammes 250-300 nye pasienter hvert år og totalt 6-8000 pasienter har sykdommen. Årsaken er ukjent, men studier viser at det er en immunmediert sykdom, utløst av miljøfaktor(er) hos arvelig disponerte personer. Sykdomsforløpet er ofte uforutsigbart og det finnes ingen kurativ behandling, men nye immunmodulerende medikamenter, som interferon, reduserer sykdomsaktiviteten og bremser utviklingen av funksjonssvikt.
En populasjonsbasert undersøkelse fra Hordaland viser at flere MS pasienter har gjennomgått Epstein-Barr virus infeksjon sammenliknet med en kjønn og alders justert kontrollgruppe. En større andel av MS pasientene viser også tegn til reaktivering av infeksjon. Resultatene støtter andre studier og indikerer at viruset kan representere en viktig miljøfaktor ved sykdommen. Antistoffer (As) spiller en viktig rolle i betennelsesprosessen ved MS. As virker gjennom binding til immunceller via et bindingsprotein (reseptor). Genetisk variasjon påvirker effektiviteten og bindingsstyrken til disse reseptorene. Undersøkelser viser at pasienter med visse gen-varianter av reseptorene får en mindre alvorlig utvikling av sykdommen. Dette kan ha sammenheng med at de gunstige reseptor variantene har en bedre bindingsevne og kan med det gi pasientene en sterkere immunreaksjon ved infeksjoner og mer effektivt fjerne antistoffer fra kroppen.
Samme MS pasientgruppe inngår også i en undersøkelse av sykdomsforløp. Studien viser at 40 % har permanent behov for ganghjelpemidler og 55% har fått uføretrygd etter 15 års sykdom. Pasienter med en attakkvis MS har en noe bedre prognose enn dem med en jevn utvikling av sykdommen. Få attakker og lang tid mellom attakkene bedrer prognosen.
Interferon-beta behandling reduserer antall attakker med cirka 30 % og bremser utvikling av funksjonssvikt. En norsk multisenter interferon-alfa behandlingsstudie ledet fra Nevrologisk avdeling, Haukeland Sykehus viser liknende resultater med redusert MS sykdomsaktivitet målt med magnettomografi. Behandlingseffekten kan imidlertid reduseres, dersom pasientene utvikler antistoffer mot medikamentet.
Personalia:
Kjell-Morten Myhr er født i Bergen i 1963. Han tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1990. Han har tidligere arbeidet ved Fylkessjukehuset i Nordfjordeid og Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen. Myhr er spesialist i nevrologi, og er nå overlege og leder for Det nasjonale kompetansesenter for multippel sklerose, Nevrologisk avdeling, Haukeland Sykehus.
Tidspunkt og sted for disputasen:
07.09.2001, kl. 09.15, Store auditorium, Sentralblokken, Haukeland Sykehus
Kontaktpersoner:
Kjell-Morten Myhr, tlf. 55 97 50 45(a), e-post:kjell.morten.myhr@haukeland.no
Informasjonsavdelingen v/ mediekontakt Anette W. Petersen, tlf. 55 58 90 34 (a),
epost: anette.petersen@info.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.