Universitetet i Bergen : Doktorgrader : 2000 NY DOKTORGRAD Larver av fjærmyggslekten
Contribution towards a revision of the genus Rheotanytarsus Thienemann et Bause, 1913 (Diptera: Chironomidae) Larvene av fjærmyggslekten Rheotanytarsus lever hovedsakelig i rennende vann hvor de bygger karakteristiske hus med forgreninger ved enden. Mellom disse grenene spinner de et nett av silketråder og med dette nettet fanger de planteplankton og detritus som de lever av. Siden nettet fort blir tett dersom det er for mye forurensing er slekten en god indikator på rent vann. Slekten består av 94 beskrevne arter inkludert de 38 nye artene beskrevet i avhandlingene. Rosina Kyerematen gir en diagnose for slekten og en bestemmelsesnøkkel til alle beskrevne arter. Det inkluderer også en analyse av slektskapsforholdet mellom artene og sammenholder dette med utbredelsen. Slekten kan deles i 17 artsgrupper. Resultatet tyder på at slekten Rheotanytarsus oppsto like før Afrika drev fra Sør-Amerika ved Brasil for ca. 100 millioner år siden. Dvs. mye senere enn da disse kontinentene splittet fra hverandre i sør. Slekten oppsto derfor mye senere enn mange andre fjærmygg-slekter. Analysene viser videre mange forbindelser mellom Afrika og Sørøstasia, noe som kan stamme fra dengang områdene hang sammen, men siden faunaen i f.eks. India er dårlig undersøkt kan det også skyldes spredning. Der er mange forbindelseslinjer mellom den østasiatiske og den nord- og sentralamerikanske faunaen. Dette kan forklares med spredning over Beringstedet under siste istid, da Øst Asia og Nordamerika var forbundet med en landbro. Nært beslektede arter erstatter hverandre i Rheotanytarsus-faunaen av Sørøstasia og Australia, i faunaen av Europa og Afrika og i faunaen av Europa og Asia, mest sannsynlig p.g.a. spredning og ikke som et resultatet av kontinentaldrift. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: |