Universitetet i Bergen : Doktorgrader : 2000 NY DOKTORGRAD Helsefremmende arbeid i kommunene"Implementering av helsefremmende og forebyggende arbeid." I løpet av 1980- og 1990-tallet har helsefremmende og forebyggende arbeid i økende grad blitt et prioritert område i norsk helsepolitikk. Innen det helsefremmende arbeidet rettes fokus mot faktorer som bidrar til god helse, og miljø, politikk og lokalsamfunn er blant de faktorer som utgjør viktige rammebetingelser for folkehelsen. I perioden 1989-1994 ble det satt i gang et statlig program (Samlet plan), der målsetningene var å styrke det forebyggende arbeidet generelt og sette det helsefremmende arbeidet mer i fokus. Staten finansierte prosjekter i kommunene, der ulike tiltak og modeller ble prøvet ut. Prosjektene ble administrativt plassert i kommunehelsetjenesten. Innen det helsefremmende arbeidet er tverrsektorielt samarbeid sentralt. Imidlertid har helseprofesjonene, og særlig legene, lenge hatt en sentral posisjon i norsk helseforvaltning, både som eksperter og administratorer. I tverrsektorielt samarbeid om helsefremmende arbeid blir helseprofesjonenes tradisjonelle roller utfordret. Studien viser at det var problematisk at prosjektene ble administrert av helsetjenesten, og dette skapte problemer i det tverrsektorielle samarbeidet. Alle prosjektene var preget av samfunnsmessige problemstillinger, knyttet til nærmiljø eller miljøvern. De ble likevel håndtert som helseprosjekter, og som et ansvar for helsetjenesten. Det foregikk imidlertid en læringsprosess underveis, som bidro til at aktørene tilpasset seg hverandre. Da Samlet plan var over, ble ikke prosjektene lenger definert som helseprosjekter, men som et tverrsektorielt anliggende. Det helsefremmende arbeidet hadde også blitt mer fokusert, og dette feltet ble synliggjort og fikk høyere prioritet i kommunene. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: |