NY DOKTORGRAD

Legers reseptforskrivning under lupen

Årlig bruker vi medisiner for omkring ti milliarder kroner. Ni av ti resepter er skrevet ut i allmennpraksis. I avhandlingens seks artikler legges allmennpraktikernes legemiddelforskrivning under lupen: Hvilke pasienter får hva slags medisiner og for hvilke diagnoser? Materialet skriver seg fra Møre og Romsdal, der mer enn 95% av alle allmennpraktikerne i to måneder registrerte samtlige pasientkontakter (90 000) og alle utskrevne resepter (75 000).

Avhandlingen setter legemiddelforskrivning i perspektiv, gir oversikt over legemiddelbehandling i allmennpraksis, og detaljanalyser bruk av sovemedisiner, vanndrivende medikamenter og bruken av antibiotika. Forskrivning til barn og eldre undersøkes også separat i egne arbeider. Legenes forskrivning blir holdt opp mot faglige retningslinjer for å synliggjøre områder med behov for kvalitetsforbedring.

Mens det anbefales at søvnmidler skal gis i korte perioder og at eldre bør få redusert dagsdosen, skrives likevel flest resepter ut for fast bruk og dosen reduseres vanligvis ikke til de eldste. Når vanndrivende medikamenter gis mot forhøyet blodtrykk, er dagsdosen ofte for høy. Antibiotika skrives svært ofte unødvendig ut for luftveisinfeksjoner. Spesielt hos småbarn er dette regelen mer enn unntaket for de som oppsøker lege p.g.a. ørebetennelse, halsesyke, bihulebetennelse eller akutt bronkitt. En vesentlig andel av disse skyldes virus og skal ikke ha antibiotika. Det brukes fortsatt for ofte bredspektrede antibiotika som innebærer økt fare for utvikling av antibiotikaresistens. Guttebarn får 50% oftere astmamidler og mer allergimedisiner enn jenter. Vallergan gis fortsatt ved søvnvansker hos spedbarn (<1år) selv om dette medfører økt fare for krybbedød. Det kan reises spørsmål ved hver sjette resept til eldre. Enten fordi middelet frarådes brukt av eldre, dosen synes for høy, behandlingsvarigheten virker for lang, behandlingsårsaken virker diskutabel, eller middelet blir gitt i en uheldig kombinasjon med andre medisiner.

Undersøkelsen dokumenterer nytten av diagnose-reseptundersøkelser som et viktig verktøy i det å avdekke problemområder som grunnlag for oversikt, innsikt og kvalitetssikring av legemiddelbruk i samfunnet. Det bør etableres en offentlig, forskningsbasert reseptbasert legemiddelstatistikk for å kvalitetssikrere bruk av legemidler i vårt helsevesen. Våre nordiske naboland har i mange år hatt slik legemiddelstatistikk.

Personalia:
Jørund Straand kommer fra Skien, og ble cand.med. ved Universitetet i Bergen i 1977. Han har mange år arbeidet som allmennpraktiserende lege i Bergen og er spesialist i allmennmedisin. Han er nå førsteamanuensis ved Seksjon for Allmennmedisin ved Universitetet i Bergen.

Tidspunkt og sted for disputasen:
Fredag 3. desember 1999, kl. 10.15 i Store auditorium, Sentralblokken, Haukeland sykehus.

Kontaktpersoner:
Førsteamanuensis Jørund Straand, tlf 5558 6144(a), 5529 6837(p). Epost: jorund.straand@isf.uib.no
Informasjonskonsulent Rønnaug Tveit, tlf. 55 58 90 43 (a), tlf. 55 12 56 91 (p), e-mail: ronnaug.tveit@info.uib.no

Avhandlingen kan fra Byttekontoret ved Universitetsbiblioteket, tlf. 55 58 88 35