NY DOKTORGRAD
Gener kan hoppe, flippe og floppe
Cand.scient. Beate Stern disputerer onsdag 16. juni for dr.scient.-graden
ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:
«Genetic and Evolutionary Studies on the Site-Specific Recombination System of Bacteriophage Mu. A Model for DNA Mobility».
DNA-molekylet inneholder vår arvemessige informasjon og oppfattes
som stabilt siden det blir overført med høy grad av nøyaktighet
fra generasjon til generasjon. Likevel kan biter av DNA (såkalte
"mobile elementer") skifte plassering inne i DNA-tråden, et fenomen
som opptrer i alt fra virus til mennesker. Bakterieviruset Mu baserer hele
sin livssyklus på slik omstrukturering av arvestoffet. Når
Mu infiserer og trenger inn i en bakterie, plasserer viruset alle genene
sine på et tilfeldig sted i bakteriens DNA. Deretter formerer Mu
seg ved at kopier av genene "hopper" til mange forskjellige posisjoner
i vertens DNA. Ytterligere komplisert blir det ved at viruset, når
det sitter plassert i vertens DNA-tråd, stadig vil snu en del av
sine gener fram og tilbake. Denne "flipp-flopp"-mekanismen gjør
at to ulike former av et bestemt protein produseres, noe som igjen fører
til at Mu kan benytte mer enn én bakterieart som vert. I avhandlingen
blir bakterieviruset Mu brukt som generell modell for å studere DNA-omstrukturering.
Systemet der gener stadig endevendes, synes å fungere som en "variasjons-generator"
som gir viruset mulighet til å tilpasse seg nye bakterieverter. Videre
blir det påvist at et kort område av et Mu-gen kan øke
hyppigheten av DNA-endevending.
Stern fant også at mer enn 80 andre organismer har proteiner
som ligner Mu-virusets invertase (det proteinet som utfører selve
DNA-endevendingen), og hun diskuterer hvordan disse proteinene er beslektet.
Den store utbredelsen av proteiner som ligner Mu-invertase er særlig
interessant i lys av nye data som antyder at det er paralleller til menneskets
immunsystem hvor det skal dannes et enormt antall ulike antistoffer. Avhandlingen
presenterer dessuten en oversikt over alle typer kjente mobile DNA-elementer,
noe som vil fremme sammenlignende studier innen dette hurtig ekspanderende,
bokstavelig talt "mobile" forskningsfeltet.
Personalia: Beate Stern er oppvokst i Hamburg i Tyskland hvor hun tok cand.scient.-eksamen i næringsmiddelkjemi ved Universität Hamburg i 1979. Etter en ti-års periode i München som pressemedarbeider og forskningsassistent ved Max-Planck-Gesellschaft, ble hun i 1989, med stipend fra Norges forskningsråd, ansatt ved Felleslaboratorium for bioteknologi som nå er integrert i Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen. Etter disputasen blir Stern engasjert ved Institutt for biokjemi og molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen.
Tidspunkt og sted for disputasen: Onsdag 16. juni, kl. 13.30, Stort Auditorium (rom 2144), Datablokken (2. etg.), Høyteknologisenteret, Thormøhlensgt. 55.
Kontaktpersoner: Cand.scient. Beate Stern, tlf.: 55 58 44 34
(a), 55 28 49 57 (p)
Førsteamanuensis Rein Aasland, tlf.: 55 58 45 31 (e-post: aasland@mbi.uib.no)
Informasjonskonsulent Rønnaug Tveit, tlf. 55 58 90 43 (a), tlf.
55 12 56 91 (p), e-mail: ronnaug.tveit@info.uib.no