Universitetet i Bergen : Doktorgrader : 1999 NY DOKTORGRAD Spesialpedagogene og enhetsskolenAvhandlingen undersøker hvilke betingelser som har lagt til grunn for spesialpedagogisk profesjonalisering fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Arbeidet innenfor abnormskolen, skolehjemmene og særskolen er røttene til det som senere har blitt kalt for spesialundervisning. I første halvdel av 1900-tallet var disse lærernes og lærerinnenes arbeidsoppgaver knyttet til utskilling, segregering og særundervisning. I andre halvdel av dette århundre ble arbeidsoppgavene knyttet til normalisering og integrering. De ulike undervisningsinstitusjonene knyttet til seg ulike lærere som etablerte Statens Spesiallærerskole i 1961. I 1991 ble Statens Spesiallærerhøgskole integrert i universitetssystemet. Da ble skolen omorganisert til Institutt for spesialpedagogikk. Ravneberg viser hvordan endringene og dynamikken i spesialpedagogenes yrkesprofil har vært tett koplet til synet på normalitet som har fordret en mangesidig profilering over en hundreårsperiode: som håndgjerningslærere og håndarbeidslærerinner, som pedagogiske terapeuter og som spesialpedagogiske rådgivere. Yrkesgruppens utvikling kan ses som et normalitetens speil, preget av mangfold, rangordning og klassifisering, til samling, utvidelse og inkludering. En tese i avhandlingen er at enhetsskoleprosjektet, som et ledd i moderniseringen av Norge, har lagt spesielle føringer på spesialpedagogenes profesjonaliseringsprosess. Enhetsskoleprosjektet har vært premissgiver for utforming av arbeidsoppgaver og arbeidsdelingsprosesser knyttet til klassifisering, differensiering og integrering. Samtidig har spesialpedagogene deltatt i grensedragningsprosesser mellom normalitet og avvik gjennom behovsdefinisjoner og kunnskapsutvikling. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: |