Universitetet i Bergen : Doktorgrader : 1999 NY DOKTORGRAD Røntgennordlys - elektronenes flukt fra solenCand.scient. Nikolai Østgaard disputerer fredag 3. desember for dr.scient.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: The dynamics of energetic electron precipitation during substorms Utilization of the remote sensing technique of X rays. Avhandlingen er viet studiet av røntgennordlyset. I tillegg til synlig lys og ultrafiolett lys dannes det også røntgenstråling i forbindelse med nordlysutbrudd. Røntgenstrålingen blir absorbert i atmosfæren og når heldigvis ikke ned til jordens overflate. Fra satellitthøyder derimot, kan røntgennordlyset avbildes og studeres. Romfysikkgruppen ved Fysisk Institutt, Universitetet i Bergen, har deltatt i utviklingen av røntgenkameraet 'Polar Ionospheric X-ray Imaging Experiment (PIXIE)', som flyr på NASA-satellitten Polar. PIXIE kan for første gang gi oss todimensjonale globale bilder av den røntgenstrålingen som dannes samtidig med nordlysutbrudd. Både det synlige, ultrafiolette lyset og røntgen-nordlyset forårsakes av 'milliarder' av elektroner som bombarderer atmosfæren. Elektronene transporteres fra solen som 'solvind' og gjennomgår forskjellige aksellerasjons-prosesser i nærheten av jorden før de kolliderer med atomer og molekyler i atmosfæren. I disse kollisjonene overfører de sin energi til bl.a. fotoner med forskjellige bølgelengder (d.v.s. synlig, ultrafiolett lys og røntgenlys). Mens synlig og ultrafiolett nordlys dannes av elektroner med alle slags energier (d.v.s. hastigheter) blir røntgennordlys mest effektivt dannet av elektroner med høy energi. Vi snakker da om elektroner med hastigheter fra 40 000 km/s og helt opp mot lysets hastighet (300 000 km/s), som tilsvarer en eller flere runder rundt jorden i løpet av ett sekund. Derfor kan studiet av røntgennordlysets dynamikk gi kunnskap om de prosessene som forårsaker og styrer elektronenes aksellerasjons-prosesser i jordens nære univers. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: |